FORENINGEN GRUNNLOVEN § 112

Medlemsorganisasjoner

Greenpeace Norge

Besteforeldrenes klimaaksjon

Spire

Natur og Ungdom

Forfatternes klimaaksjon § 112

Concerned Artists Norway

Concerned Scientists Norway

Concerned Students Norway

Naturvernforbundet

Changemaker

Norsk nettverk for klima og helse

WWF (støttemedlem)

KFUK-KFUM Global

Hvem er vi?

Foreningen Grunnloven § 112 ble stiftet 30. september 2015.

Foreningens formål er å styrke betydningen av Grunnloven § 112, herunder å sikre nålevende og kommende generasjoners rett til full informasjon om miljøinngreps konsekvenser og naturmiljøets tilstand, og til å leve i en natur hvor produksjonsevne og artsmangfold er bevart.

En sentral oppgave for Foreningen er å samle kunnskap om hvilke forpliktelser Grunnloven § 112 innebærer, å bidra til å utvikle tenkningen om hvordan bestemmelsen kan nyttes i praksis overfor politikere og forvaltning, samt å utrede andre aspekter av miljøretten.Foreningen har etablert et juridisk råd hvis kompetanse er viktig i denne forbindelse.

Gjennom kunnskapsformidling og argumentasjon, og gjennom ulike former for aksjoner og bruk av rettslige virkemidler skal foreningens formål fremmes. Foreningen skal både være en vaktbikkje overfor myndighetene og et forum for faglig diskusjon i krysningspunktet mellom juss og folkelig klimaaktivisme.

Arbeid i 2022

Foreningen har gjennom året administrert innsamlede midler og utbetalt støtte til juridisk arbeid til klagen fra miljøorganisasjonene inn mot den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD). Arbeidet har blant annet resultert i flere skriv til retten og flere nyhetsoppslag om saken. I september ble saken satt på pause i påvente av at tre andre saker skal behandles for domstolen.

Flere av støtteskrivene som ble levert eller søkt om inn mot EMD omhandlet menneskerettigheter. Retten godkjente støtteskriv fra FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø, Europeisk nettverk av nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner, den internasjonale juristkommisjonen, ClientEarth og Besteforeldrenes klimaaksjon. Styremedlem Hans Morten Haugen har skrevet om klagen til Strasbourg i avisa Dagen 21.07.2022.

Arbeid i 2021

Klimaklagen, som bygger på dommen fra Høyesterett i klimasøksmålet, ble sendt 15. juni 2021 til den Europeiske menneskerettighetsdomstolen, med 6 unge klimaaktivister, Natur og Ungdom og Greenpeace Norden som avsender. Klagen ble presentert på Eidsvoll plass samme dag, hvor det også var tilstede et stort presseoppmøte mens klagen ble presentert. Foreningen har gjennom året administrert innsamlede midler og utbetalt støtte til juridisk arbeid til klagen fra miljøorganisasjonene inn mot den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD).

Foreningen har tatt initiativ til en rapport om naturens rettssikkerhet i samarbeid med tankesmien PAN, med navn “En stemme for naturen – slik kan vi forbedre naturens rettssikkerhet i Norge”. Tidlig på året ble det satt ned en referansegruppe med blant annet Hans Morten Haugen fra styret i foreningen. Rapporten ser på rettsikkerheten til naturen i forbindelse med blant annet arealplanlegging, mineralressurser, skog, kyst og fjord, norsk økonomisk sone og naturmangfold, i tillegg til drøfting av begrepet rettssikkerhet i spekteret av tolkninger av § 112 i Grunnloven. Rapporten ble lansert i januar med arrangement på Kulturhuset.

Styrets arbeid har i stor grad handlet om oppfølging av punktene som er beskrevet under punkt 2, oppfølging av handlingsplan og punkt 5 økonomi. I tillegg har styret:

Styremedlem Hans Morten Haugen skrev kronikken “Høyesterett glemte fremtidige generasjoner”, publisert i Vårt Land 28. Mai

Styremedlem Tage Erlend Tellnes uttalte seg i Juristen om opprettelse av miljødomstol.

Arbeid i 2020

Styrets aktivitet i 2020 har i det vesentlige hatt tilknytning til hoyesterettssaken om klimasøksmålet.

Styret har bevilget midler til arbeidsgruppene som har drevet kampanjevirksomhet for søksmålet, i tråd med fordelingsnøkkelen mellom kostnader knyttet til sakforberedelse og kampanje. Gruppene har bestått av frivillige, samt representanter fra organisasjonene.

Styret har avgitt høringsuttalelse til Klima- og miljødepartementet om norsk gjennomføring av Århuskonvensjonen og anbefalt etablering av en miljoklagenemnd.

Styreleder Tine Larsen skrev kronikken «Klimasøksrnålet -politikk eller menneskerettigheter?». som ble publisert i Harvest Magazine 20. juni.

Styremedlem Hans Morten Haugen skrev kronikken «Hva sier dommen fra Borgarting» som stod på trykk i Vårt Land 1. februar 2020.

Arbeid i 2019

Åpent møte med FNs Spesialrapportør for menneskerettigheter: David Boyd. Mer informasjon om tid og sted finner du her.

Arbeid i 2018

Etter at dommen i søksmålet falt i januar, og saksøkerne bestemte seg for å anke direkte til Høyesterett – som ble avslått; saken kommer for Borgarting lagmannsrett i november 2019 – var det naturlig å fortsette å undersøke på hvilken måte vi kunne støtte klimasøksmålet.

Dette skjedde blant annet gjennom deltakelse og innledning på workshopen International Law and Article 112 of the Norwegian Constitution on the Right to Environment, Juridisk Fakultet, UiO 15. mai. Noen av organisasjonene som hadde bidratt til juridiske resonnementer i forkant av søksmålet deltok. Videre arrangerte foreningen seminaret Globale konsekvenser av lokale utslipp, som ble holdt i Fritt Ord-huset i Oslo, 20. september. I tillegg til en statusgjennomgang av søksmålet fokuserte vi på global regulering av plastforsøpling. Det var ca. 35 deltakere. Det er ikke gjort spesielle framstøt for kronerulling, og selv om foreningen har en god egenkapital ved inngangen til 2019, er de første skrittene for ny kronerulling i 2019 startet.

Arbeid i 2017

I 2017 var Klimasøksmålet Arktis foreningens hovedoppgave. Igjennom året samarbeidet foreningen tett med saksøkerne og Arbeidsgruppa Klimasøksmål Arktis. Foreningen fortsatte med sin oppgave med å forvalte og utbetale innsamlede midler i samsvar med fordelingsprinsippene vedtatt av årsmøte.

Foreningen arrangerte 27. september et seminar i Fritt Ords lokaler med tittelen «Trenger Norge et faglig og uavhengig organ for miljøsaker?». Arrangementet ble holdt i samarbeid med Naturvernforbundet. Innlederne var fremtredende jurister fra det juridiske fakultet i Oslo og representanter for de større miljøorganisasjonene. Seminaret var fullsatt og brakte spørsmålet om et uavhengig miljøklageorgan på banen.

Arbeid i 2016

Klimasøksmål Arktis var hovedsak for Foreningen Grunnloven § 112 i 2016. Foreningen er ikke part, men støtter aktivt søksmålet som Natur og Ungdom og Greenpeace har reist overfor staten i den hensikt å stanse 23. konsesjonsrunde i Barentshavet. I mai 2016 delte regjeringen ut letelisenser her og åpnet dermed for oljeboring i Arktis, stikk i strid med vitenskapelige og juridiske råd, og de forpliktelser for Norge som følger av FNs klimaavtale av 2015. Organisasjonene leverte sin stevning til Oslo tingrett i oktober 2016, og i desember kom statens tilsvar.

2016 ble det varmeste året registrert på kloden og Arktis varmes mest. En bred og sterk folkebevegelse trengs for at olja i Arktis skal bli liggende, og sikre at borgernes grunnlovsfestede rett til et levelig klima blir respektert. Den bredt sammensatte Arbeidsgruppen Klimasøksmål Arktis, utgått av styret i Foreningen Grunnloven § 112, står bak klimasøksmål.no som i november 2016 samlet inn godt over 500.000 kroner til arbeidet med den kommende rettsaken. Foreningen Grunnloven § 112 forvalter de innsamlete midlene.

Oljeleting i sårbare Arktis er ikke kun et norsk anliggende, og det norske søksmålet får internasjonal oppmerksomhet. Det betraktes nå også som en del av klimakampen globalt. Klimarelaterte søksmål reises i en rekke land og representerer en ny strategi i klimakampen, og samarbeid på tvers av landegrenser vil bli viktig. Foreningen Grunnloven § 112 skal delta i internasjonal informasjonsutveksling og samarbeid med relevante organisasjoner og/eller akademiske miljøer.